11.05.2017

Hei!

Sitter her på biblioteket med Pernille, og innser hvor lenge siden det er jeg har oppdatert bloggen! Skulle egentlig øve til eksamen neste uke (15.-18. Mai), men bestemte meg for å prokrastinere med å skrive ett blogginnlegg. Jeg har uansett et par ting å skrive om, så hvorfor ikke?

Sommeren kom hit for lenge siden. Vi var oppe i 20 grader rundt begynnelsen av April, og til sammen snødde det to (kanskje 3) ganger, men den var nok for meg. Jeg fikk jo uansett snø når jeg dro hjem til påske. Den første blomsteren vi så virkelig mye av, var påskeliljer. Den var over alt, og selv om jeg syntes den var veldig fin, sa alle sammen at jeg måtte vente til blåklokkene kom, for de skulle visst være mye finere. Vel, nå er blåklokkene kommet, men de er dekket av hundekjeks, så jeg ser dem jo nesten ikke uansett.

Det er så varmt at vi ikke trenger å bruke jakke. I dag gikk vi til byen og spiste lunsj ute. Vi kjøpte et oste-brød, delte det i to, og hadde på Philadelphia og kyllingfilet. Det var noe av det beste jeg har spist.

For noen dager siden fikk vi vite at noen hadde brutt seg inn hos naboen, og stålet smykker. Vertsmor virket litt redd, men hun er ganske beskyttende så det er ikke så rart. Jeg er uansett flink til å la lyset stå på rommet mitt når jeg drar til skolen, og nå er det blitt en bra ting, for da ser det ut som om noen er hjemme.

Forrige helg dro jeg tilbake til Norge for feire konfirmasjon til søsteren min, Ellinor! Det var en rørende affære, og det var absolutt verdt det, selv om jeg til sammen reiste i rundt 25 timer den helga. Jeg dro tidlig på fredag og kom hjem sent på søndag.  Jeg fikk fravær den søndagen fordi jeg gikk glipp av en media time, men det rettet jeg på i dag.



 

For to uker siden hadde vi ikke varmtvann i huset. Det ble borte på fredag, og kom tilbake på onsdag. Helt forferdelig. Presset meg selv til å ta to dusjer til sammen, med fikk vasket håret litt oftere.

Torsdag forrige uke satt jeg på biblioteket med Pernille og Ane. Vi satt og jobbet stille og rolig, men etter en stund kom det en skummel mann som begynte sirkle rundt oss. Til slutt sa Pernille at hun syntes han var litt ekkel, og plutselig forsvant han. Han kom tilbake litt senere, og ga meg en lapp der han hadde skrevet «Er dere norske?» Pernille fikk litt dårlig samvittighet, men han kommuniserte ikke med ord, og vi er vant til å snakke dritt om folk på norsk, så vi tenkte selvfølgelig ikke på det.

Jeg svarte ja, og han tok lappen til seg og fortsatte å skrive noe. Vi satt der forventningsfullt og ventet i spenning, helt til han ga meg lappen igjen. Der sto det «Har dere sett en film på YouTube som heter 'liten Ida?' Det er en bra film som handler om Nord-Norge under krigen». Jeg sa nei, og når han hadde gått, søkte jeg opp filmen.

Ti minutter senere dukket han opp igjen med en ny lapp, der det sto «Liker dere genseren min? Den har jeg kjøpt på Etsy.com. Jeg fikk den for 35 pund, men den kostet originalt 200 pund. På denne siden kan dere kjøpe mange fine ting.» Mens jeg leste tok han av seg jakka, og snurret rundt for å vise oss den fine, norske genseren hans.

I dag når jeg skulle til skolen kom bussen ti minutter for sent. Da jeg gikk på ble gikk på ble jeg møtt av en sykt høy, konstant pipelyd. Bussjåføren sa at turen var gratis, fordi at han ikke kunne fikse lyden. Jeg tenkte jo selvfølgelig ikke at dette betydde at bussen ikke ville kjøre, men etter å ha stått stille i ti minutter, ble vi, eller jeg, passert av en annen buss. Jeg sier jeg, fordi at når jeg skulle gå av bussen, er jeg den eneste på. Alle de andre hadde gått av for å ta neste buss, men jeg hadde hodetelefoner på, så det hørte jeg ikke. Jeg måtte derfor ta en senere buss, og ble 15 min for sen.

Læreren stusset litt på forklaringen, men fraværet ble godkjent.

05.03.2017

I vinterferien dro vi til London! Etter et kort mellomstopp i Cambridge. endte vi opp på Smart Russel Hostel, et vandrerhjem. Vi bodde på et lite rom med 9 senger, tre i høyden. Etter å ha pakket ut, dro vi på en liten tur i parken og butikken, før vi dro på den første organiserte aktiviteten rundt klokken 6: The Woman in Black! Det var et sceneshow med hovedsakelig to skuespillere, pluss en dame som gikk i sort. Om jeg ikke hadde sett filmen før, hadde det nok blitt litt vanskelig å følge med, fordi mye av historien er litt komplisert, og mye av den blir fortalt gjennom et skuespill som foregår i sceneshowet. Som om ikke det var nok, gikk ikke skuespillerne engang av scenen før de skiftet karakter, de bare tok på en hatt og skiftet til en dialekt som var enda vanskeligere å forstå.


Salen der vi så The Woman in Black

Etterpå dro de fleste på Pizza hut, Bortsett fra Pernille og Cathrine, som hadde handlet in varer til å lage taco på det lille felles kjøkkenet.

Dag 2 sto vi opp tidlig for å gå på omvisning. Jeg, Pernille og Josefine dro ut først, men vi endte opp på feil stasjon fordi vi hadde fulgt en utdatert plan. Vi nådde igjen de andre til slutt, og fikk omvisning i bankdistriktet, sentralt i London. Jeg husker ikke mye av det guiden sa, selv om det var ganske interessant der og da. Det lille jeg husker ar at guiden snakket om The Great fire, og at vi gikk forbi en plass til minne om Olaf Haraldsson. (Olaf den hellige) Han fikk den fordi han hjalp britene ved å rive ned London bridge da den var okkupert av Danskene i 1014. Noen tror det var sånn vi fikk sangen «London bridge is falling Down.»














Denne tunellen gikk Harry Potter og Hagrid igjennom i den første filmen.
 

Til slutt gikk vi forbi en skyskraper kalt «20 Fenchurch» elle «Walkie-Talkie», som, på grunn av den buede formen, hadde reflektert nok sollys til å brenne hull i en veldig dyr bil når den først ble bygget. Arkitekten endte opp med å konstruere stålstenger, som skjermet solen, men det ble ikke gjort før skaden hadde skjedd.

Etter omvisningen dro de fleste av oss på Pret a Manger for å spise lunsj, før vi endte opp på Westfield, og brukte resten av dagen der.

Dag 3 Sto jeg, Josefine og Pernille tidlig opp for å få så mye som mulig ut av dagen. Først dro vi tilbake til Westfield, hvor jeg kjøpte sko, så spiste vi meksikansk med de andre- enda en organisert aktivitet. Etterpå utforsket vi plassen rundt restauranten, gikk igjennom China Town, dro på en gigantisk M&M butikk, og så på en gateartist som beatbokset Snoop dog. Etterpå dro vi på Oxford Street, hvor jeg og Josefine ble lurt inn på en butikk av en veldig salgsdyktig ansatt, og vi endte opp med å kjøpe et produkt som ikke funket i det hele tatt, men vi fikk det til nedsatt pris. Jeg trodde jeg hadde lært meg å styre unna slike butikker, men det hadde jeg altså ikke. Vi avsluttet dagen med Bubble-tea, som skuffende nok ikke hadde bobler i seg.







Siste dagen sto vi litt senere opp. Jeg, Josefine og Pernille dro til Covent Garden, for å oppleve noe før vi skulle på den siste organiserte aktiviteten- Matilda Musikalen! Vi dro først på en litt dyr indisk restaurant, men siden vi fikk servert ganske små porsjoner, endte vi opp med å gå på McDonalds etterpå. Så dro vi tilbake til China Town, før vi møtte de andre utenfor Matilda. Musikalen var det beste med hele turen, og salen var helt sinnsykt stor. Jeg hadde allerede vert på The Lion King musikal i London, og det var noe av det beste jeg hadde opplevd, men Matilda var like bra, om ikke bedre. Etterpå dro vi tilbake til vandrerhjemmet. Vi dro hjem tidlig på onsdag.



Når jeg kom hjem slappet jeg av i to dager, før jeg møtte Pernille for å jobbe med skole på biblioteket. Dagen etterpå dro vi til Starbucks for å gjøre kunstlekser, og på søndag var det kjempevarmt, så vi gikk til Eaton Park for å spille Pokemon GO.

Akkurat nå er det veldig varmt i luften, og vi har hatt temperatur helt opp i 15 grader! Det gir meg litt hjemlengsel også da, fordi det er så varmt det er i Mai måned hjemme i Harstad.

På mandag kommer det tre gutter fra Norge som skal være her i tre uker. Vi vet ikke hvordan skole de kommer fra, eller hvor gamle de er, men jeg går ut ifra at de prøver det ut i år, for så og kanskje gå her til neste år.

05.02.2017

Hei igjen!

Beklager lang ventetid, men jeg tenker at de eneste trofaste leserne mine er familien, og de holder jeg oppdater uansett. Mye har skjedd siden forrige innlegg, blant annet juleferien, da jeg endelig fikk møte familien igjen! Vi avsluttet ferien med å feire nyttår i London, men vi fikk ikke den beste utsikten til fyrverkeriet, for da måtte vi ha bestilt billetter, og de ble utsolgt en måned i forveien. Det viste selvfølgelig ikke vi, så vi sto bak en stor bygning, og fikk se litt fyrverkeri over taket på den.

Mamma, pappa og Ellinor dro hjem fra London før meg, så jeg måtte stå opp alene og endte med å dra på kino alene. Jeg sendte mail til kinoen kvelden før for å spørre om jeg kunne ha kofferten med meg inn i salen, men jeg fikk ikke svar. Jeg endte med å ta kofferten med inn, men jeg fikk noen skeptiske blikk fra de ansatte. Etter kinoen hadde jeg fått svar, og det viste seg at det ikke var lov å ta kofferten med. Så tok jeg toget til flyplassen, hvor jeg tok bussen med de andre elevene til Norwich.

Jeg fikk litt panikk på vei til flyplassen, fordi de sa over høyttaleranlegget i toget at det kom til å splittes med et bestemt stopp, og jeg visste ikke om det stoppet var før eller etter flyplassen, Jeg visste heller ikke om jeg satt i rett del av toget, men det viste seg at jeg gjorde det, så jeg kom meg trygt til flyplassen.

Før juleferien fant jeg ut at jeg hadde hull i skrittet på begge buksene mine, så jeg gikk rundt i en uke med hull, før jeg fikk kjøpt med nye bukser i Norge. De hadde ikke blå bukse inne, men den fikk jeg tilsendt senere.

Livet i England har vert litt kjedelig frem til nå- det føles som livet i Norge, men det har gått utrolig fort. Jeg har begynt å gå på skolegymmet, og så langt har jeg trent 4 ganger i uka, noen ganger med Pernille. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klare å opprettholde det, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg hadde også min første kjøretime for to uker siden, men jeg ende opp med å ikke ta flere, fordi det ikke er sikkert at jeg består før jeg må dra hjem.

I går kom den første, ordentlige varmen fra sola, og det trigget virkelig frem tanker om den norske våren. Jeg begynte å tenke på støvet fra veien som kommer når snøen smelter, og hestehoven som popper opp i veigrøfta og måseskrikene med kaia. Så gikk jeg forbi en fyr som luktet utedo, og da begynte jeg å lengte til hytta vår.

Om en uke er det vinterferie og da skal de fleste norske elevene til London, men før den tid skal jeg på 'Fifty shades darker' kino med Josefine, jeg likte ikke den første filmen men jeg må vite hva som skjer videre!

Ps. Det ble ingen bilder i dette innlegget, fordi jeg ikke har hatt tid til å ta så mange, men jeg lover å ta bilder i London!

29.11.2016

HeiHei!

Selv om det har skjedd mye her nede, har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg gleder meg så mye til å dra hjem, så alt annet føles bare ut som venting, noe som er rart fordi det var første advent på søndag, og i dag har jeg bursdag. Det jeg gleder mest til for tiden, bortsett fra at jeg drar hjem den 16, er SKAM! Det er helt fantastisk, og Isak er helt skjønn. Har ikke bestemt meg for hva jeg syntes om Even enda.

Her kommer en tidslinje med ting som har skjedd siden forrige innlegg:

4. November var det Guy Fawkes Night, en superstor event her i Norwich, hvor vi feirer at en fyr kalt Guy Fawkes feilet i å sprenge parlamentet den 5. November 1605. Det ble feiret med et spektakulært fyrverkeri over slottet, som jeg, Pernille og Kari Anne så på fra platået over markedet. Vi hadde super utsikt, sett bort i fra en tent lyktestolpe som sto i veien for filmingen min. Uansett, fyrverkeriet varte i 13 minutter, og noe av det var synkronisert med musikken som ble spilt i bakgrunnen! De spilte Ghostbusters!

5. November var jeg på konsert med «The Japanese House» på Norwich Arts sentre, en gammel kirke gjort om til et konsertlokale. Jeg dro sammen med Sebastian og Kari Anne. Det var også to oppvarmingsband der, «Colouring» og «Fake Laugh». Selv om de var flinke, kunne de ikke måle seg med hovedopptreden! The Japanese House er en London basert artist som jeg har hørt på i over to år!


The Japanese House

Innimellom her dro jeg og Sebastian på kino for å se «Arrival», men jeg husker ikke eksakt dato. Det var en bra film da.

12. November dro jeg ut og spiste med Ane og Josefine, og senere på kvelden dro Ane hjem, men jeg og Josefine ble igjen for å spille bowling. Bowlinghallen er en del av Hollywood bowl, som også inkluderer en stor spillehall, hvor vi spilte Jurassic park i en liten boks med plast gevær.

Jeg fikk karakterene mine for to uker siden, og til stor skuffelse fikk jeg C, C, og D. Det tilsvarer 4, 4 og 3, noe jeg ikke er fornøyd med i det hele tatt. Uansett, jeg holder motet oppe, og jeg tror karakterene kommer til å forbedre seg, fordi jeg ble jo vant til ting i denne terminen.

17. November var det julelys tenning i byen, men den fikk ikke jeg høre om før jeg var kommet hjem, så jeg var ikke med på den. Nå er hele byen full av lys- vi har en kjempe stor lystunell man kan gå igjennom i sentrum, og om kvelden spiller en prosjektor små snutter med film på en av veggene til slottet.

Forrige helg dro jeg på biltur med Yvonne, den gamle vertsmoren min. Vi tok en tur til «Wells-next-the-sea» hvor vi gikk i skogen og på stranda. Etterpå spiste vi Fish and Chips uten fish. Vi skulle dra på cafe og drikke kakao i Blakeney, men caféen var en del av et veldig fancy hotell, så det ble for dyrt.

Stranda ved Wells-next-the-sea​

Meg på stranda​

Gratis vannpåfylling til hunder​​

Parkeringsplassen hvor vi spiste fish and chips uten fish på.​

Skogen bak stranda​

En stamme i skogen​
Utsikt fra Blakeney, der det var for dyrt å drikke kakao.

Forrige uke var det Black Friday, og jeg var ute og handlet med Josefine tre dager på rad. Vi dro blant annet på et Toysrus varehus litt utenfor sentrum. Hun kjøpte julegaver, noe jeg også skulle, men jeg endte opp med å kjøpe bursdagsgaver til meg selv i stedet. Nå har jeg fått meg en Nakkepute, en Tetris lampe og en bok med portrettbilder av Steve McCurry.


Josefine i ekstase på Toysrus

Mandag forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg skal bytte vertsfamilie midlertidig på Torsdag, fordi Maria og Phillip drar til Filipinene på Fredag denne uka. Jeg syntes jeg fikk beskjed litt sent, men det går sikkert bra, fordi jeg besøkte dem når Sunniva bodde der midlertidig.

Tirsdag fikk jeg brev fra forsvaret om Sesjon 1, så Søndag dag måtte jeg ut for å finne ut hvor fort jeg klarte å løpe 3 km. Jeg fikk samtidig utforsket litt, og jeg fant en stor gård i nærheten hvor man kan gå inn til hestene så lenge man ikke mater dem. En av veiene ut fra gården var gjennom et buskekratt som så veldig kult ut. Resultatet ble 3km på 22.18 minutter, så med andre ord er jeg helt ute av trening. 


Buskekrattet

04.11.2016

Hei!

I forrige uke var det høst ferie, og jeg tenkte jeg skulle skrive om de første dagene, hvor Heltberg stod for organiserte aktiviteter til alle oss norske. Det var bare 5 av 9 som var med, fordi noen ikke ville, og noen dro hjem i ferien. Helse-elevene fikk to uker ferie, så de hadde tid til å dra hjem. Jeg hadde lyst, men det var bare en uke, og det var organisere turer jeg kunne være med på her, pluss at jeg hadde sinnsykt mye lekser.

På mandag tro vi til Cambridge tidlig om morgenen. Vi tok tog fra stasjonen klokka 08:40, og var i Cambridge rundt en time senere. Der fikk vi omvisning rundt i byen, og fikk vite mye om historien bak noen av de 31 collegene som utgjør University of Cambridge. Vi besøkte blant annet King?s College, som har en veldig vakker kapell på campus området; King?s College Chapel. Vi besøkte også Corpus Christi College, og guiden viste oss The Corpus Clock, en fantastisk fin kjempestor klokke i gull, med et gresshoppe lignende vesen på toppen. Klokken er full av kule mekanismer, blant annet ser det ut som gresshoppen går over klokka når den snurrer. Gresshopperen er egentlig et vesen kalt ?Chronophage?, direkte oversatt til ?time-eater?, fra gresk. Jeg fikk ikke tatt noen fine bilder av den fordi vi gikk så fort, men jeg anbefaler og lese wikipedia artikkelen om det, eller i alle fall se på noen bedre bilder;​​



King's College



King's College


Taket i kapellen



I kapellen



I kapellen



I kapellen



I kapellen


Sebastian på en bru

Corpus Christ College​



Corpus Clock

Vi besøkte også ?The Eagle?, baren der James Watson og Francis Crick annonserte at de hadde oppdaget de essensielle komponentene av DNA. Den samme baren skal visstnok også være hjemsøkt av to barn som døde i en brann for lenge siden. Hvis jeg husker rett, så brant de inne i øverste etasje, og den dag i dag står vinduet til rommet åpent. Dersom det lukkes skal barna visstnok komme tilbake. Det er selvfølgelig kanskje vanskelig å tro på, men guiden fortalte at en nyansatt engang hadde lukket vinduet med et uhell, fordi hun ikke vist noe om historien, og noen dager senere utbrøt en stor brann i kjelleren.


Vinduet
 

Etter turen spiste vi på Jamie Oliver?s pizzeria. Gatenavnet var 2 Gay Street, så der følte jeg meg ekstra velkommen. Neida. Men det var den beste pizzaen jeg har spist på lenge! Så dro vi på gondol tur på River Cam, elva som går igjennom Cambridge, og etter på fikk vi prøve å styre båten selv. Mens vi satt i båten kom det plutselig to svaner, og de bet hardt om du kom for nært. Dette viste selvfølgelig ikke jeg, da jeg skulle til å gi dem Brownie.


Bilder fra gondolen




Etterpå fikk vi to timer fritid, men utvalget av butikker var veldig dårlig, og den ene skjorta jeg ville ha var for liten, så jeg kjøpte ingenting.

 

Dag to dro vi til Great Yarmouth. Der dro vi på en usedvanlig kjedelig båttur på The Broads National park, et sumpområdet i nærheten. Det mest interessante guiden sa, var at båtene ikke kunne kjøre for fort, fordi bølgene som slo mot kanten ville bryte ned elvebredden over tid, og til slutt ødelegge klimaet eller noe slikt. Jeg så også en kul fugl, men jeg husker ikke hva den het.













Etter på fikk vi en halv times fritid, før vi fant veien til et lite damp-lokomotiv som tok os på en times lang tur. Det var veldig små vogner, og veldig lite plass. Spesielt meg og de lange bena mine slet med å få plass, pluss at jeg satt i vogna med kameramannen William, og kameraer til 90000kr er ikke små, for å si det sånn.​


Fine Pernille



Litt mindre fine Pernille






 

Når togturen var over, ble vi plukket opp av en leid inn buss, og dro til Cromer. Utsikten mot sjøen derfra hadde en av de fineste horisontene jeg noen gang har sett. I Cromer gikk vi ut på en kjempe stor brygge, som hadde et teater helt ytterst kalt Pavillion Theatre.  Jeg kjøpte meg en sukkertøy-stang, men den var ikke god, og siden ingen andre ville ha, så gikk den i søpla.



Tredje dagen dro vi ikke på noen langt tur, men noen av oss møtte William i byen for å filme litt der også. Klokka tre dro jeg, Kari Anne, Pernille og Cathrine på Quazar (laser tag) og det var noe av det morsomste jeg har vært med på siden jeg kom hit! Jeg kom på 3. plass, og jeg hadde null kontroll, men det var morsomt uansett!

Når vi var ferdig med Quazar gikk vi ut og spiste, før jeg dro hjem til Kari Anne sammen med Cathrine for å se skrekkfilm. Det ble litt tidlig Halloween-feriring, men det var det eneste jeg hadde tid til- for etter turene var det konstant jobbing med lekser som sto igjen på lista.

Torsdag, Fredag og Lørdag satt jeg, Pernille og Kari Anne på biblioteket i byen fra rundt 12-6, og Søndag jobbet jeg med fine art hele dagen. Dette resulterte i at jeg måtte legge meg veldig sent (nøyaktig tidspunkt holdes hemmelig), og jeg gikk glipp av første time på mandag.

Vil avslutte enda et langt innlegg med å fortelle om hvor stolt jeg er av meg selv! Jeg dro nemlig til legen alene på tirsdag, og det høres kanskje ikke ut som så mye, men jeg har ikke vert alene hos legen i Norge engang, og her gjorde jeg alt selv!

Det ble ett langt innlegg som vanlig, men det var mange bilder, så jeg er tilgitt.

07.10.2016

Hei igjen!

Det er vel på tide med et nytt blogginnlegg, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har hatt mye motivasjon eller tid til å skrive blogg. Jeg har ganske mye lekser, mer enn de engelske studentene faktisk. De har nemlig tre fag (slik som jeg; Media Studies, Film Studies og Fine Art) men jeg har Engelsk, Samfunnsfag og Norsk i tillegg. Jeg har 30 norske skoletimer (45 minutter) i uka, og ifølge skolen skal man bruke like mye tid på lekser som man gjør på skolen, så der sliter jeg jo litt. Jeg får gjort leksene uansett, selv om det tok litt tid før det ble en vane.

Det har nå gått tre uker siden Sebastian A og jeg flyttet hver for oss. Familien jeg bor hos nå er veldig hyggelige, men bussturen hit er lang (noen ganger opp til 50 min) og det blir ganske ensomt her noen ganger, fordi at når vi er ferdig å spise middag, så går vi på hvert vårt rom. Jeg prøver derfor å få byttet familie, men jeg vet ikke om det går enda.

Jeg har som sagt ikke hatt mye motivasjon til å skrive, men jeg har ikke følt at jeg har hatt så mye å skrive om heller. Det begynner og føles som jeg har bodd her lengre enn jeg egentlig har, og hverdagen er egentlig ganske lik den jeg hadde i Norge, bare at jeg har litt mer hjemlengsel. Jeg har uansett funnet tre ting og skrive om, som kan være litt interessant. Det ene skjedde for ganske lenge siden, men det er det skumleste jeg har opplevde så langt så jeg må skrive det. Det skjedde for rundt to uker siden, så jeg husker ikke alt helt perfekt, men jeg får prøve;

Det var første gangen jeg skulle ta bussen hjem alene fra byen, og til den nye vertsfamilien, og turen er som sagt veldig lang, så det ble litt mye stress med når jeg egentlig skulle stoppe. Siden jeg er så smart (ikke egentlig) så fulgte jeg ikke gått nok med, og plutselig la jeg merke til at bussen hadde stoppet, og stått i ro i over 5 minutter. Jeg undret litt, før jeg tok opp telefonen for å sjekke hvor jeg var hen. Det viste seg da at den var fri for strøm, men jeg husket uansett ikke hva adressen jeg bor på het. Jeg gikk til bussjåføren og sa at jeg skulle til Bowthorpe - På dette tidspunktet skjønte ikke jeg at Bowthorpe er ganske stort, så det hjalp ikke veldig å spørre om det ? Uansett, bussjåføren var sliten og spilte Bubblewitch-saga, men han sa at han skulle si ifra når jeg skulle av.

Jeg gikk tilbake og satt meg, jeg var ganske urolig, men tenkte at dette skulle gå bra, fordi bussjåføren visste hva han snakket om. Klokken var nå rundt halv åtte, så jeg var ganske bekymret, men jeg satt der og prøvde å holde meg rolig. 30 minutter etter befant jeg meg i byen, jeg skjønte ingenting, så jeg gikk til bussjåføren for å spørre hva som hadde skjedd. Han sa noe som: «Uh, yea, so, I didn?t know where you wanted to get off.»

Jeg ble stående I 10 minutter og snakke med han, for jeg visste ikke hva adressen het, og den eneste plassen jeg hadde adressen skrevet ned var på telefonen min, som var fri for strøm. Det endte opp med at jeg sa hadet og gikk av bussen, klokka var nå åtte, butikkene i sentrum var stengt, alkoholikerne hadde begynt å vandre, jeg var helt alene og visste ikke hvor jeg bodde.

Jeg var pissredd, men tenkte jeg skulle ta en taxi hjem. Plutselig kom jeg på hva adressen jeg bodde på var, og jeg begynte og spørre rundt etter en bankautomat. Dette tok 20 minutter, og når jeg hadde fått pengene, og skulle til å ringe etter taxi, kom jeg på at telefonen min var fri for strøm. Jeg gikk så rundt i 20 minutter til og spurte etter taxi, før jeg fant en som visste sånn ca. hvor jeg skulle. Det tok meg 25 minutter og kjøre hjem, og når jeg ringte på døra, kom vertsmoren min ut med telefonen i hånda, fordi hun skulle til å ringe Belona (en kontaktperson) og sa at hun ikke fikk kontakt med meg. Sånn endte den historien.

Den andre tingen jeg kan skrive om er at vi var å golfet forrige lørdag. Jeg har vært utrolig dårlig til å ta bilder, men på golfen hadde jeg med kamera, og jeg fikk tatt noen bilder før vi ga opp, etter to hull. Dette innlegget blir mye tekst, men her er et bilder fra golfingen;


Bildet er av meg og verdens beste Ane! hun snakker veldig mye, og får alle til og le

Tredje, og siste ting jeg skal skrive om er intu Capelfield students discount night! Det var nemlig studentkveld på det største kjøpesentret i byen, og alle (unntatt 2?) av de norske studentene dro, samt at alle andre studenter fra 16+ var invitert. Det varte fra fem til ni, men det var så fult av folk at vi orket ikke å være der helt til ni. Jeg så etter en jakke, men det var ingen fine jakker med foring til vinteren, så jeg dro tomhendt hjem.

Vi skal på volleyball på søndag, så der skal jeg i alle fall ta bilder, men jeg lover ikke at jeg kommer til å skrive noe om det med det første.

PS. Bloggen min er nå linket til Heltberg sin hjemmeside, og det er jo litt av et achievement!

PPS. Jeg har startet en blogg til Media Studies, fordi alt jeg leverer der skal være digitalt. Den er på engelsk, og du finner den her: skvmedia.blogspot.co.uk (den er også linket øverst på bloggen.)

11.09.2016

Hei!

Skriver et innlegg fordi jeg begynner å få ganske mange bilder som skal på bloggen.

Skolen er kjempe stor, med 12500 elever. På området er det 4 kafeer, en restaurant, et velvære-senter, et gym, dusjer som kan brukes når som helst, og en butikk med skoleutstyr. Jeg skal prøve og ta noen bilder av skole-området, med det er så stort at jeg vet ikke om jeg gidder.

Dagene har gått mest til å bli kjent med hverandre, og til å utforske byen. På torsdag fikk jeg, Sebastian og Ane dra opp i kirketårnet i St Peter Mancroft kirken, i sentrum an Norwich, for å se på at bjellene ringte. Senere på dagen tok Yvonne, vår midlertidige vertsmor, oss med til Ranwoath, en kirke i utkanten av byen. Der gikk vi 200 trinn opp i ett smalt tårn for å nyte utsikten, og høre klokkene ringe.

Fredag ble det arrangert klassetur med skolen til slottet og katedralen, og i går, på lørdag dro jeg og Sebastian på kino. Vi så Kubo and the two strings, en stop-motion film fra studioet Laika.

I dag flyttet vi hver for oss, klokken 4 kom det en taxi og hentet oss, og nå bor jeg hos en Filippinsk dame og sønnen hennes, og Sebastian bor på et loft en eller annen plass.

Jeg legger til bilder av St Peter Mancroft kirken, slottet, og katedralen, og fem av de norske elevene.

Kirken ↓

















Slottet ↓











Katedralen ↓











Fra venstre; Kari Anne, Cathrine, Rebekka (bak), Sunniva (forran), Pernille.







 

06.09.2016

Hei igjen!

Jeg begynner å innse at det ikke funker å bare skrive to innlegg i måneden, fordi at da må jeg fortelle om ting som skjedde for to uker siden, og det er ganske lenge. Jeg skal prøve å skrive litt innimellom også.

De siste to ukene har jeg jobbet med et oppgavehefte jeg fikk på mail fra Norwich, og jeg har levert inn oppgaver daglig, med unntak av i helgen og på forrige fredag. Utenom oppgavene har ukene gått til å møte venner og familie, noe som var ganske trist.

På Lørdag sto jeg og mamma opp klokken 4 og dro til Oslo. Vi gikk rundt omkring i Oslo hele dagen, spiste på café, spilte Pokemon GO på Aker brygge, dro på Pushwagner utstilling og møtte en av venn av mamma. Vi avsluttet dagen med kino hver for oss, jeg så "The Lobster," og mamma så "Løvekvinnen." "The Lobster" var en makaber, mørk komedie, og jeg ville ikke anbefalt den for mannen i gata, med heller spesielt interesserte.

På Søndag sto jeg opp klokken 11. (stor forandring fra Lørdag) Klokka 3 dro jeg og onkel på OL-kvalifisering i ishockey Norge - Frankrike, og vi vant! Det var første kampen jeg har hvert på, men det var overaskende spennende. Senere på dagen gikk vi på tur i Ekebergparken.

På mandag møtte alle elevene på Heltberg, og der fikk vi informasjon om året, og vi spiste lunsj. Her fant jeg ut at den andre gutten som skal til Norwich, også heter Sebastian, og han tar de samme fagene som meg! Vi skal til og med bo i lag den første uka.

I dag Sto jeg opp halv 8, for så å møte på flyplassen klokka halv 10. Jeg og fire andre elever ventet på en cafe der til klokka 2, før vi kjørte fly i en og en halv time, og landet i England, på Gatwick! Den følelsen når England kom frem bak skyene var helt fantastisk. Enda bedre ble det da vi kom ut av flyplassen, og det var kjempe varmt.

Jeg legger med noen dårlige bilder fra ishockeyhallen, skulpturene i Ekebergparken og flyreisen. De er tatt med mobilen fordi jeg ikke gadd å ta opp kameraet.



















 

11.08.2016

Hei!

Mitt navn er Sebastian Kvalsøy, og fra 6. September 2016 til 23. Juni 2017 skal jeg bo i Norwich, England. Jeg skal være utvekslingsstudent ett år, før jeg kommer tilbake til Harstad for å gå ferdig det treårige løpet med videregående. I denne bloggen kan du forvente å lese om livet mitt i Norwich; om hva jeg opplever, hvem jeg møter, og hva jeg holder på med på skolen. Uansett hva jeg skriver om skal jeg i alle fall prøve å holde bloggen interessant.

I England skal jeg gå på Norwich City College, hvor jeg skal ta de tre fagene «Media Studies», «Film Studies» og «Art & Design - Fine Art.» Disse tre fagene må jeg ta, hvis året i England skal bli sett på som et år med Medier og Kommunikasjon (gammel ordning). Dersom det ikke teller som et år med Medier og Kommunikasjon, kan jeg ikke gå rett på Vg3 i Norge. Da må jeg også ta Vg2 i Norge, før jeg kan starte på Vg3. I tillegg til alle timene jeg skal bruke på skolen i England, må jeg skrive blogg, fordi jeg trenger én time til med mediefag i uken. Dette er for å oppfylle kravet til antall timer som trengs for å komme inn på Vg3 i Norge. Jeg skal oppdatere bloggen rundt to ganger i måneden.

Året er et samarbeidsprosjekt mellom en norsk skole (Heltberg Gymnas Oslo) og en engelsk skole (Norwich City College). Heltberg ga meg tilbud om to forskjellige skoler i England, en i York, og en i Norwich. Jeg hadde først valgt York, fordi det var den skolen det ble snakket om når tidligere elever derfra kom på skolen vår og holdt foredrag. Senere fikk jeg vite at jeg også kunne velge å gå på skole i Norwich, hvor; 1. De hadde et mer tilrettelagt tilbud for de fagene jeg skal ta, 2. Utstyret var bedre, og 3. Det var mindre norske folk der. Derfor valgte jeg å bytte til Norwich.

Det er enda rundt en måned til jeg skal dra, så jeg har ikke begynt å grue meg enda, men jeg vet at det kommer til å bli tungt. Jeg skal bo hos en vertsfamilie, og jeg vet ikke en gang hvem de er enda. Jeg kommer til å savne familien masse, men jeg kommer hjem i påske- og juleferien. (Vi skal kanskje feire nyttår i London!) Alt er nytt, og jeg kjenner ingen der. Skolen kommer til å være vanskeligere enn her hjemme, og i verstefall så synker karakterene mine litt, men alt dette går bra, fordi jeg skal bo i England. Norwich skal være en rolig by, med gamle bygninger og fantastiske omgivelser, akkurat det jeg så etter når jeg bestemte meg for å bo i England. Ny kultur, nye mennesker, te og britisk aksent. Jeg gleder meg sinnsykt masse!

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Sebastian Kvalsøy

Sebastian Kvalsøy

17, Harstad

Hei og velkommen! Mitt navn er Sebastian Kvalsøy, og denne bloggen handler om mitt studieår i Norwich, England. Kom gjerne tilbake!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits